Tid for Arne

- Når du står midt i Verdensfinalens sydende stemning i Lyon og vet at Norge ligger veldig godt an, og hører «Norway» ropes opp på pallplassering, ja da er det moro være norsk i utlandet, forteller Arne.

(Akkurat nå er han litt ekstra fornøyd. Arne er nettopp blitt trukket ut som vinner av to VIP billetter til Kygokonserten på Telenor Arena i februar - fordi han var en av dem som svarte på Sponsor- og Eventforeningens medlemsundersøkelse. Sånn kan det gå*)

Arne Sørvig er ellers daglig leder av Stiftelsen Bocuse d’Or Norge. Det er, om enn i en litt mindre skala, Norske Mesterkokkers Olympiatoppen. En struktur som skal jobbe for å identifisere og bidra til å utvikle norske konkurransekokk-talenter til å hevde seg i verdenseliten.

- Jeg har deltatt på fire finaler siden 2014, og det har vært pallplass hver gang. Det er utrolig kjekt å være del av et system der summen av kokke-kollektivets erfaringer og kunnskaper utgjør det som skiller ‘den norske modellen’ fra andre land, forklarer Arne.

Han er stolt av kulturen i norsk kokkekunst.

- Der andre har store budsjetter og strever, har vi en slags vinnerkultur som er smittsom. Vi jobber med å systematisere arbeidsformen rundt dette, og samtidig verne om denne kjernen.

Ti kjappe med Arne:

Hvilket ord skriver du oftest feil?

  • Flere... Forsøker å skrive som en tornado uten skikkelig touch-kunnskap i bunn. Da er deletetasten hyppig brukt. I det siste er ordet Kandidat og Candidate en sterk kandiafdt. Vi kåret som kjent Norges neste kandidat til Bocuse d’Or, 12. september i Mathallen.

Hva skulle du bli når du ble stor?

  • Jeg kan ikke huske at det var noe spesielt. Etter hvert som medstudenter og andre stilte spørsmålet slik man jo skal på handelshøyskoler, pleide jeg å svare at jeg vil drive med aktiviteter som gjør at jeg kan se meg tilbake når jeg blir skikkelig voksen og si at det var et artig og interessant liv. Det åpner for mange utfall.

Hvor kommer du fra?

  • Min familie kjøpte, drev og solgte hoteller rundt om i Norge. Jeg vokste opp i Nordland, Innlandet og Vestlandet, og Utlandet. Stedet jeg har hatt dypest røtter er Stavanger, og nå Oslo. Men jeg føler meg først og fremst norsk.

Hvilken «kjendis» hadde du crush på i ungdommen?

  • Jeg var ikke forelsket i Elvis akkurat, men han døde når jeg var liten gutt. Jeg gikk da rundt i nabolaget på Lillehammer med Elvis på kassettspiller oppå skulderen, og var nok nabolagets kuleste gutt.

Hva er din favorittlåt?

  • Jeg er ganske åpen i musikksmak, er ikke spesielt sjangertro, og lengter ikke tilbake til en svunnen tid. Men mye svunnet er steinbra, slik som Lovely Day med Bill Withers.



    Ellers hører jeg ganske mye på DJ Friendly om dagen, det er fint å jobbe i lengre strekk til. Ellers er det mye fint 10- og 12 åringen min spiller for tiden. Tror ikke jeg er alene om å miste litt oversikten etter at barna kom til verden, så nå følger jeg de. Mine barn er nå mine heteste DJ’s.

Hva ville venner/kolleger sagt er «typisk deg»?

  • Tja, si det. Målrettet kanskje, Seriøs, men uformell. Familiefar.

Hva var livretten din som liten– og nå?

  • Blomkålsuppe fra de store kjelene på hotellkjøkkenet, det elsket jeg som barn. En livrett i dag, er det noen som har bare en? Det må enten være stekte skalldyr som mumses med fingrene, grillede sardiner i solen, eller kanskje mat som man spiser med skje, som typiske spanske linse- og bønnegryter. Don’t get me started.

Hva er din beste opplevelse med spons – eller event?

  • Årets kokk 2017. Vi håpte på å slå det vi klarte i 2015 i Mathallen, og alle melder at det gjorde vi, på tross av at det ble arrangert dagen etter valget.


I en perfekt verden der du kan velge fritt: Hvilken samarbeidspartner vil du veldig gjerne ha?

  • Hvis du tenker på at alle i verden har et forhold til mat, og at Bocuse d’Or Norge på en ujålete måte er i helt i spissen av en global nisje som høster stor anerkjennelse og synlighet, vil jeg mene at enhver større bedrift som jobber med norske verdier i et internasjonalt marked vil kunne finne mye nyskapende i å jobbe med oss. En slik samarbeidspartner, gjerne utenfor selve matbransjen, ville vært en motor for å oppnå formålene i stiftelsen.

Gitt at du skulle hatt en annen jobb?

  • Å få mindre prosjekter eller selskaper til å vokse og bli til noe mer, noe viktig og verdifullt, det liker jeg. Og jeg driver med det i dag, og har vel drevet med det i alle mine yrkesår med unntak av noen år i ledelsen i et multinasjonalt selskap. Det handler om ledelse, samarbeid i nettverk av aktører som du ikke har byråkratisk kontroll over, om å sette gode mål, og nå de. 

Da vet vi det om Arne.

 

 

(* Billettene er gitt av Telenor Arena)

Tekst: Julie Skrøder

21. desember 2017