Langrennsavtalen

Først var det Norgesgruppen. Så var det Coop. Og så ble det Norgesgruppen. Les styreleders kommentar.

Styreleder i Sponsor- og Eventforeningen, Gunnar Glavin Nybø, ble i forrige uke bedt om å gi en kommentar til Aftenposten i forbindelse med hendelsene rundt Norgesgruppen, Coop og Norges Skiforbund/NSF Langrenn og ny avtale.

Deler av hans kommentar kom på trykk, se artikkelen HER

Her kan du imidlertid lese hele kommentaren til styreleder Nybø:

Forhandlings- og reforhandlingsprosesser forløper ulikt avhengig av hvem man forhandler med. På bakgrunn av den prosessen som er skissert, antar jeg at Norgesgruppen har fått tilbud om fornyelse av sin eksisterende avtale, men at de takket nei. Dette er ikke uvanlig, men åpner da for å gå i dialog med andre i den aktuelle kategorien.

For å sikre seg at de har dekning i den aktuelle sponsorkategorien «dagligvare» signeres det en intensjonsavtale mellom NSF og Coop hvilket tilsier at begge parter har en intensjon om å komme til enighet om en avtale som kan godkjennes av begge parters styre. Denne siste godkjenningen av et styre hos begge parter er også vanlig å ha som en sikkerhet for at begge organisasjoners interesser ivaretas.

Slik det er skissert er NSF og Coop i forhandlinger når Norgesgruppen blir kontaktet av utøvere og andre i skimiljøet, med håp om at de likevel vil se på mulighetene til å inngå en samarbeidsavtale innen kategorien «dagligvare - detaljhandel». Dette er jo heller ikke unaturlig all den tid det sikkert er mange som har opplevd Spar og Norgesgruppen som en positiv samarbeidspartner med ringvirkninger utover det som kanskje har vært vektlagt på det tidspunkt man takket nei til ny avtale.

Det at styret i NSF langrenn takker nei til en ferdig forhandlet avtale uten å vite med 100% sikkerhet at man har en annen aktør i denne kategorien, skjer etter min erfaring ikke ofte. Norges Skiforbund langrenn er imidlertid å anse som et svært attraktivt sponsorobjekt og kategorien «dagligvare - detaljhandel» er jo en kategori som ofte bruker sponsing aktivt i sin markedsføringsmiks. Jeg anser derfor at styret må ha følt seg ganske sikre på at man enten kunne få til en avtale med Spar og Norgesgruppen, eller en annen aktør i denne kategorien. Jeg anser det sannsynlig at administrasjonen i NSF etter styrets vedtak og etter at forhandlingsperioden med Coop er over, kan ta opp dialogen med Norgesgruppen for så å komme til enighet, denne gangen med flere av Norgesgruppens merkevarer innen Dagligvare - detaljhandel.

Denne saken viser med all tydelighet at det er sterke følelser involvert helt opp til toppledelsen når man snakker om sponsing. Kanskje spesielt knyttet til vår nasjonalidrett, langrenn. Det viser også hvor viktig det er å være ryddig i forhandlingsprosesser og skille mellom hvilke kategorier en bedrift har kjøpt eksklusiv rettighet til og hvilke man ikke har kjøpt. Etter hva jeg erfarer dreier avtalen seg om kategorien «dagligvare - detaljhandel» hvor Coop, Spar og Kiwi er konkurrenter, mens det i kategorien «dagligvare – grossist/logistikk» er andre bedrifter og merkevarer som er involvert.

Sist, men ikke minst er det til syvende og sist et styre som skal ivareta enhver organisasjons interesser og man må alltid ta forbehold om styrets godkjenning før en endelig avtale er i boks.


Gunnar G. Nybø

 

 

 

Tekst: Hege Mauroy

23. april 2018