Forslag til forbedringer i kompensasjonsordningen

Vi jobber tett med Virke og her er deres forslag til forbedringer

Avklaringer om de ulike kompensasjonsordningene må komme om kort tid. Virke følger opp regjeringen og ber Stortinget om hjelp ifm behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Virke ber om at den generelle kompensasjonsordningen må gjelde utover mai. Det er viktig at bedrifter kan søke kompensasjon for juni, og Virke mener det vil være behov for ordningen også flere måneder fremover. Og det er viktig at ordningen forbedres, bl.a til å dekke lønnskostnader og løsning for ordrebaserte og sesongbaserte virksomheter.

Virke jobber også med å få på plass kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter, og er ikke fornøyd med regjeringens løsninger for kultur og frivillighet. Her ber vi Stortinget om hjelp. Vi tar også opp kompensasjonsordning for trening, reisearrangørene, filmfondet, kultur, museer og arrangører, helse og omsorg og frivillighet. 

Her ber vi Stortinget om hjelp. Vi tar også opp kompensasjonsordning for reisearrangørene, filmfondet, kultur, museer og arrangører, helse og omsorg og frivillighet. Se mer om Virkes krav om forbedringer og nye kompensasjonsløsninger til Stortinget ifm arbeidet med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen vil følge opp med en ny pakke mot slutten av måneden.

Økonomiske kompensasjonsordninger er svært viktig for de mange handels- og tjenestevirksomhetene som er omfattet av myndighetenes pålegg om stengning og restriksjoner. Virke har følgende innspill til hva som mangler og bør forbedres i de ulike kompensasjonsordningene:

  • Forbedringer i den generelle kompensasjonsordningen («kontantstøtten»)

    Virke er tilfreds med at regjeringen og Stortinget på kort tid har etablert en generell kompensasjonsordning som bidrar til å hjelpe mange norske virksomheter i en svært krevende tid.

    Virke mener regjeringen og Stortinget bør vurdere følgende forhold nærmere i forbindelse med de mulige endringene av ordningens forskrift som er varslet lagt frem 29. mai 2020:

    • Regjeringen har signalisert at egenandelen reduseres til 5 000 kroner. Virke mener den burde settes til 0, idet søkere allerede får en avkortning i kompensasjonsordningen (80 prosent og 90 prosent dekning, avhengig av stengning).
    • Kompensasjonsordningen må ta hensyn til sesongbasert og ordrebasert virksomhet.
    • Faste unngåelige lønnskostnader og faste uunngåelige varekostnader må inkluderes i kompensasjonsgrunnlaget.
    • Det bør ikke gjøres noen avkortning på konsernnivå. Dette er viktig for kjeder med konsernorganisering, og det er viktig for å unngå konkurransevridning mellom disse og frittstående virksomheter.
    • Ordningens varighet må forlenges ut over mai 2020, så lenge tiltakene mot koronakrisen har effekt på virksomhetenes omsetning og muligheter til å holde fullt åpent. Dette gjelder for eksempel treningsbransjen, kultur og reiseliv. For et stort antall virksomheter som er rammet av koronakrisen vil juni være en kritisk måned, med store utgifter til blant annet feriepenger. Det er viktig at virksomhetene så snart som mulig mottar informasjon om at det kan søkes kompensasjon for juni.
  • Innbetaling av merverdiavgift

    Innbetaling av merverdiavgift er utsatt til 10. juni 2020. For kriserammede virksomheter som har hatt lite inntekter og store, faste utgifter i mars, april og deler av mai - hvorav en stor del av disse utgiftene ikke blir kompensert - vil innbetaling av merverdiavgift i juni by på vanskeligheter.

    Virke har tidligere bedt om at innbetaling av merverdiavgift bør utsettes til senere på året, og anbefaler at en utsettelse til høsten (så sent som mulig) vedtas så snart som mulig.

  • Kompensasjonsordning for reisearrangørene

    Virke mener låneordningen for reisearrangørene som er foreslått av regjeringen ikke er riktig verktøy for å hjelpe reisearrangørene gjennom krisen. Reisearrangørene har behov for en målrettet statlig kompensasjonsordning, ikke en låneordning som i realiteten vil gjøre regningen større. Virke mener også at den foreslåtte låneordningen har betydelige svakheter, blant annet at lånet skal nedbetales innen seks år og at ordningen kun gjelder reiser solgt fra midten av mars frem til midten av juni 2020. Virke mener at det er behov for at reiser som ble avlyst som følge av korona allerede fra 1. mars får ta del i ordningene, og er kritisk til at reiser etter 15. juni ikke er inkludert.

    Virke har siden tidlig i mars vært tydelig på at det som trengs er en statlig kompensasjonsordning rettet inn mot virksomheter som omfattes av pakkereiselovens §22-24. Virke har pekt på muligheten for en kombinert ordning der hoveddelen er en statlig støtteordning, mens en mindre andel kan finansieres gjennom en låneordning. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en låneramme på 2 milliarder kroner, med en tapsavsetning på 1 milliard kroner. Dette betyr at det budsjetteres med tap på grunn av konkurser for 1 milliard kroner. Virke foreslår isteden en ordning der 1 milliard kroner settes av til en låneordning, mens 1 milliard kroner gjøres om til en direkte statlig kompensasjonsordning der virksomhetene kan søke om dekning før konkurs. De to ordningene må fungere uavhengig, på samme måte som de generelle ordningene for kompensasjon og lånegaranti som allerede er etablert. Dette vil sikre flere virksomheter før de går konkurs.

    Den danske ordningen for pakkereisearrangører er godkjent etter EU-traktatens hovedartikkel om statsstøtte i krisesituasjoner, TFEU art 107. Bestemmelsen er klar på at statsstøtte er forenlig med det indre marked dersom formålet er å avhjelpe ved naturkatastrofer eller usedvanlige omstendigheter eller for å avhjelpe alvorlige økonomiske situasjoner i nasjonens økonomi. Virke vil understreke at en slik støtteordning ikke vil kunne gi presedens for andre næringer, da refusjonsutgiftene som her skal dekkes er helt særegne. Ingen andre bransjer har lignende lovfestede uunngåelige økonomiske forpliktelser som de som følger av pakkereiselovens §§22-24.

    Virke vil påpeke at den nåværende utsettelsen av tilbakebetalinger avsluttes 15. juni. Ordningen må sikre at tilbakebetalinger kan gjøres når kompensasjon er innvilget. I tillegg vil Virke påpeke at det må ses på ytterligere tiltak dersom reiserådene ikke endres før 15. juni, hvor nye tilbakebetalingskrav vil oppstå.

  • Kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter

    Stortinget har bedt regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt, blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon. Dette gjelder for eksempel bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, bruktbutikker, folkehøgskoler og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift. Dette følges opp i revidert budsjett gjennom en utvidelse av kompensasjonsordningen slik at flere virksomheter innen museum og kultur og ideelle organisasjoner kan søke om kompensasjon for bortfall av billettinntekter.

    Virksomhetsdrift som ikke har «erverv til formål» samsvarer ikke automatisk med frivillighet. Det finnes en rekke former for virksomheter som har et annet formål enn økonomisk lønnsomhet og som på det grunnlaget har fått fritak fra skatteplikt gjennom skattelovens §2-32. Dette gjelder eksempelvis organisasjoner med ideelt formål, bruktbutikker, folkehøyskoledrift, museumsvirksomhet, kulturhusdrift o.l. Mange av disse driver omfattende økonomisk virksomhet med store faste driftskostnader, ansatte mv.

    Det fremgår av forslaget til revidert budsjett at regjeringen med disse endringene i kompensasjonsordningen for frivillig sektor og idrett anser Stortingets anmodningsvedtak som fulgt opp. Virke deler ikke denne oppfatningen og vil påpeke at en rekke aktører med skattefritak som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, aktører som har annet inntektsbortfall enn arrangementsvirksomhet og aktører som har over 60 prosent offentlig finansiering fortsatt vil falle utenfor alle de eksisterende ordningene. Virke mener derfor at det fortsatt vil være betydelige hull i kompensasjonsmulighetene til ikke-skattepliktige virksomheter og at Stortingets anmodningsvedtak dermed ikke kan anses å være tilstrekkelig fulgt opp.

    Virke mener at det bør etableres en bredere kompensasjonsordning for ikke-skattepliktige virksomheter som bygger på følgende prinsipper:

    • Ordningen må omfatte ikke-skattepliktige virksomheter som har hatt betydelig inntektsbortfall som følge av koronakrisen. 
    • Ordningen må sikre kompensasjon for uunngåelige kostnader for kriserammede virksomheter. Lønnskostnader må inkluderes. 
    • Ordningen må bidra til at de kriserammede virksomhetene kommer seg igjennom krisen. 
  • Filmfondet

    Regjeringen har foreslått å øke Filmfondet med inntil 85 millioner kroner. 30 millioner kroner av dette er imidlertid en omdisponering av midler som allerede skulle gått til film- og serieproduksjon gjennom insentivordningen, og Virke mener at istedenfor en slik omdisponering bør disse midlene gis Filmfondet som en økt bevilgning. Den samlede styrkingen som er foreslått i revidert budsjett er for lav til å ha god nok effekt.

    Virke mener det er nødvendig med en bevilgning til Filmfondet på 150 millioner kroner for å bidra til å holde den audiovisuelle bransjen i gang, og at disse midlene forvaltes av Norsk filminstitutt.

  • Museer

    Museumssektoren har et sterkt behov for å styrke felles digital infrastruktur. Virke mener museene har behov for en digital tiltakspakke som sikrer videre innovasjon og utvikling av digital samlingsforvaltning, formidling og tilgjengeliggjøring for alle grupper publikum. Behovet for midler anslås til 40 millioner kroner. I tillegg må det legges opp til søkbare midler for utvikling av gode digitale formidlingsløsninger i institusjonene som kan ha en varig effekt for fremtiden. Behovet anslås til 20 millioner kroner.

    Hovedtyngden av museene er ikke-skattepliktige virksomheter med over 60 prosent offentlig finansiering, det vil si at de faller utenfor eksisterende kompensasjonsordninger. Mange har likevel hatt inntektstap av et omfang som ville gitt tilgang til kompensasjon i henhold til kontantstøtteordningen dersom denne hadde vært tilgjengelig. Virke mener også disse virksomhetene må sikres en kompensasjon for tapte inntekter på linje med andre kulturarrangører og aktører innen idrett og frivillighet.

  • Frivillighet

    Institutt for samfunnsforskning har beregnet inntektstapet i frivilligheten til cirka 6 milliarder kroner, noe som utgjør 18 prosent av budsjetterte inntekter.

    For å bedre situasjonen ber Virke om at momskompensasjonsordningen fullfinansieres, at skattefradraget for gaver til frivilligheten økes og at det lages en kompensasjonsordning for organisasjoner som har hatt særlig store tap.

     

    Kilde: Virke