Aldri mer

- Spesielt i dag, den 9. april, fortjener dette private initiativet litt ekstra honnør, sier styreleder Gunnar G. Nybø i Sponsor- og Eventforeningen.

For to år siden åpnet Sollia krigsmuseum der Jo Øvergaard deler alt han selv har samlet fra andre verdenskrig. Øvergaard er levende engasjert i historien og historiefortellingen fra årene 1940-45 og på Amperhaugen i Atnbrua i Sollia finnes kanskje Norges største private samling fra 2. verdenskrig.

I museet finnes våpen, uniformer og effekter knyttet til blant annet Milorg, Kompani Linge-gruppa Grebe og Nasjonal samling. Flere av gjenstandene er fra Jo`s far Rolf Øvergaard, som ble innlemmet i innsatsstyrken «Grebe» i 1944. For eksempel er det ingen andre museer eller samlinger som kan oppvise en større samling objekter knyttet til Milorg/Kompani Linge/SOE (SOE: Special Operations Excecutive).

Selve formidlingen av historiene om og rundt andre verdenskrig er Øvergaard vel så opptatt av, som alle gjenstandene han har samlet på museet.

Som han selv påpeker: Å fortelle om bakgrunnen og tiden for alt han har samlet slik at folk reflekterer over de valg man tar. Over de valg man tar som enkeltindivid og de valg som tas av samfunnet.Aller best liker Øvergaard nok å prate til ungdommen, for som han sier: De var de unge som gikk i bresjen for motstandsarbeidet i Norge den gang. Og det er de unge som også i dag må ta viktige valg for sin egen og samfunnets fremtid.

- Dette er et spesielt kulturobjekt og et viktig kulturhistorisk museum basert på privat initiativ og engasjement fra en tid vi ikke må glemme: Aldri mer 9. april, sier Nybø.

Diktet «Du må ikke sove» er skrevet av Arne Garborg og handler om nazismens og fascismens frammarsj i Europa. Diktet ble utgitt i diktsamlingen Den Røde Front i 1937. Her er et utdrag:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!

 

 

Tekst: Hege Mauroy

9. april 2019